Episode 1
· 44:17
Heisann, og velkommen skal det være til den aller første episoden av Simen Spør.
Simen:Jeg heter Simen, og I denne podcasten gjør jeg det jeg liker aller nemlig det å stille spørsmål. Målet mitt her er egentlig å vart opp med samtaler som får deg til å tenke litt. Sånn tematisk sett kommer jeg sikkert til å holde meg innenfor design og teknologi, men jeg spør å krydre det med hverdagsfilosofi her og der. Rett og slett for å utforske perspektiver som vi har ikke tatt over tid til ellers.
Simen:Underveis så kommer du til å høre fra folk som har tydelige stemmer innenfor nisser som jeg har gravd meg ned I, men også noen folk som du ikke ville hørt fra ellers. Helt mer usynlig stemmer, som har vel så spennende historier å komme med. Vi starter første episode med å høre fra Erling Homesø. Og vi snakker om både blogging og det å gi litt mer fall. Med det er sagt, så snur vi I gang praten med Erling Homesøør.
Simen:Hallo, hallo! Det her har jeg gledet meg til.
Simen:Jeg synes det er litt fint, fordi jeg har snakket med deg før, men det er bare på internett. Så det å snakke muntlig det er noe litt annet.
Simen:Det er det, altså. Og det er jo meg ikke snakket kjempe med I vinter, dette heller.
Simen:Nei, nettopp. Men samtidig, for å sette meg litt inn I hvem du er og for å få en sånn kontekst på hva vi kunne prate om, så prøvde de å samle litt info. Så tenk å prøve å lage en sjakk introduksjon til hvem du er, og så kan du bare fylle inn I tomrommet. Høres det greit ut? Ja.
Simen:Da er det å spare ut.
Simen:Ok, så Vi får se om jeg er way off eller om det er noen ting som jeg burde få med meg. Men så vidt jeg har fått meg, så heter du Erling Onsø. Korrekt. Flott. Tatt den lille på plass.
Simen:God start. Men du jobber som designer, og så har du vel også startet en designer og okse, okei?
Simen:Det er korrekt. Det er litt sånn, bare her så kan vi grave oss ned hvis du vil.
Simen:Trenger ikke det. Vi kan bare holde oss littegrann I overflaten,
Simen:så kan vi se litt hvor det tar veien den ikke. Fordi jeg tenker det er jo en ting å være designer og være med å starte, for det var ikke de alene nødvendigvis. Men samtidig det som jeg observerer ute I den store internettet der er at du er ganske engasjert I designverden. Så det virker som du har flere baller I lufta til enhver tid. Enten det er nyhetsbrev med høyt eller om det er andre oksebaserte punch kan jeg se for meg.
Simen:Men det her med at du også, du er vel den personen jeg vet om, som har desidert lavest terskel for å starte en ny podcast. For det er helt sekke så var det sånn fire, fem, seks stykker heller. Ja,
Simen:det er korrekt. Antallet er vel fem. Nå vet jeg ikke om det er korrekt, for jeg ble usikker selv, men det er tre om universell utforming, fliselbeikere og en liten periode, at med en rarute podcast.
Simen:Det gjør jo også at du er et veldig naturlig førstevalget på hvem man starter med å intervjue denne båten. Jeg tenker at den lave terskelen her, den trenger. Ja, men det er bra. Ut fra det neste her, det eneste som kanskje mangler, som er relevant for din del, så vidt jeg kan se, er boka som dere skriver om designfølelser, som en Lars her, var det ikke det? Psykologen.
Simen:Er du med som du vil legge til på den listen, uten å være som en tilsynelatende engasjert og åpen på kjønn?
Simen:Nei, og det er jo litt sånn at jeg på en måte trart at jeg sa ja til å være med på dette her. På en måte er det ikke helt klart, for jeg elsker å være med på ting. Jeg elsker å snakke med folk, men å snakke med meg selv. Noe av det verste jeg vet er når man skal ta runden rundt bordet.
Simen:Ja. Og
Simen:det blir ekstra gale når det begynner på den siden av meg, og jeg er sist. Da får jeg tid til å bygge opp angsten rundt or, hva skal jeg fokusere på, hva skal jeg kalle meg, hva skal jeg lufte frem I dette fora. Så jeg synes den oppsummeringen du har er veldig fint og bra. Da slipper jeg å ta den selv, så jeg er egentlig veldig glad for at du ikke har spurt meg om å fortelle om meg selv, for det hadde vært mye vanskelig å gjøre.
Simen:Ja, men det så jeg for meg. Jeg antar at du som mange andre på det har mange roller utenfor det I livet også, som du fyller. Om det er familiefar eller om det er det ene eller andre. Man har jo mange ulike roller.
Simen:Stemmer det?
Simen:Jeg synes det som var litt fascinerende I det med å se for meg hvem du kunne tenke meg å prate med til den båndet. Så jeg prøvde å se meg om hvilke temaer vi kunne gå innom. Jeg kjenner ikke det godt I det hele tatt, men jeg har lest meg opp litt nå og skjønner at det er nok mange ting som vi kunne nedfelt om I ganske lang tider. Et par t-skjortene som jeg tror vi velger å på oss små.
Simen:Nå er den pleie ground.
Simen:Jeg tror det er det, vet jeg. Svette ti siden en tusen ni hundre og nitti tallet å si.
Simen:Ja, ja, det er helt rart at jeg ikke har vasket denne t-skj. Det høres ikke rukket ut, men jeg har ikke vasket denne t-skj siden jeg sluttet. Jeg valgte en gang, og angrer litt på det, for de vil alltid legge det til hver gang snakker med denne t-skjorte. Det er helt rått. Det har jo revolusjonert
Simen:t-skjorte på ryggen min. Det er en premiere på setningen, vil jeg si. Reensjonte t-skjorte I bruken. Det tror jeg ikke det er mange som sier.
Simen:Nei, helt mange som sier. Jeg
Simen:synes det er fint å kartlegge litt der sånn, fordi sånn som jeg opplever deg, både når jeg ser at du skriver på internett og sånn, så virker som det setter pris på dypdykk, som jeg også gjør. I tillegg til at jeg tror ikke gått gjennom alt fra tekniske duppeditter og gode brukeropplevelser til mer høyt svevende filosofiske ting. Så det jeg tenkte ikke så snevre vel inn på, sånn I midten der, er blogging.
Simen:Ja, og du er jo inne på noe nå, for det var det jeg lurte om det kanskje skulle skapes ned I, og sklir jeg ut med digresjon er det beste jeg vet. Det er digresjon er gull å ligge. Jeg får kalt meg en designer. Det er jo på en måte korrekt, og det er det jeg ut av må si at jeg er, men jeg liker veldig lite å bli satt I bås. Igjen dette her med verb, men jeg gjør ting.
Simen:Jeg er ikke ting. Jeg springer mye, men jeg er ikke en løper. Jeg starter gjerne masse ting, men jeg er ikke noen grunner. Jeg lager ting, men jeg er ikke noen utvikler. Jeg er ikke noen designer.
Simen:Jeg liker ikke å bli satt I de påsene, fordi så er begrenset og medfører hele haug med assosiasjoner til et ord som jeg gjerne ikke kjenner igjen I. Jeg strever veldig med begrepet designer eller UX-designer eller lignende, for det er så mye der som begrenser beskrivelsen av hva jeg gjør.
Simen:Og tenker du forskjellen på at ved å mange hatterere, eller ved å være mange baser. I mitt hus så kan man jo, eller I hvert fall jobbet en del med det at jeg kan si meg ferdig med noe, at jeg kan være en skriver, jeg kan være en designer, jeg var en fotograf, jeg valgte filmskaper, men for meg er det fint å kunne tenke at den tittelen er på en måte utgått. Jeg har ikke gjort meg fortjent til den for lenge. Jeg var en basketspiller. Jeg kan ikke sitte en basketspiller I dag.
Simen:Nei, men du kan spille basket, og du kan ta bilde, og du kan jo gjøre alt dette her fortsatt uten å være det. Det er og beskrivende for den EEG. Jeg pleier å si at jeg har to egenskaper som har ført til at jeg har gjort så mye og kan så mye som jeg kan. Jeg kan ikke alltid, det er sykt mye jeg ikke kan, men det er to egenskaper. Det ene er at jeg elsker å lage ting, og skape nye ting, er det kjekk seg vet, og det andre er at jeg er sykt dårlig, at det ber om hjelp.
Simen:Det betyr jo at jeg må finne ut hvordan jeg gjør alle disse tingene på egen hånd. Jeg har jobbet med frontend, jeg har jobbet med tekst, jeg har jobbet med design, forskjellige type design, jeg har vært banner og design, jeg har vært grafisk designer, webdesigner. Jeg har gjort så enormt mye forskjellig. Vi har startet bedrifter. Det er så mye jeg har gjort og gjør, at for meg blir det begrensende og lite presist å kalle meg for en ting om gangen.
Simen:Absolutt, det skjedde.
Simen:Det er litt derfor jeg og har tatt en del tjue prosent pakker, for det beskriver mer hvem jeg er.
Simen:Vi liker at alle de tingene der kanskje ikke utelukkende kommer av det at du ikke har et høyt terskel for å spørre folk med hjelp. Men det er noe veldig fint der med at det er derfor du har blitt alle disse tingene, eller vært innom alle disse tingene. Det er bare at jeg må gjøre selv, jeg må finne seg selv.
Simen:Der stemmer det. Det hører jeg og med at jeg er veldig lite nevrologiske. Veldig lite jeg synes er skummelt, og alt ordner seg, typisk fra hånd til munn, type person. Jeg har aldri måttet trygg inntekt. Jeg har aldri måttet være sikker på at noe går.
Simen:Jeg har gjort masse ting, selv om jeg er ekstremt flinke I høst. Jeg er ikke å glemme de tingene som ikke har gått bra. Det hjelper det, ja.
Simen:Men det er egentlig at jeg sier at det er få ting som synes er skummelt. En ting jeg leste I forberedelsen opp til der var det med å blogge, det var noe du syntes var skummelt. Du skrev, som jeg nevnte, du har jo skrevet en bok, men jeg synes du nevnte et eller annet sted at når du kommer til å bare blogge og skrive på det enkelte artikler, så har du fått holdt deg litt tilbake igjen. Kan du fortelle litt gjennom den biten?
Simen:Absolutt. Det er jo at jeg er unevotisk og veldig lite redd for ting, gjelder ikke for alt. Jeg har jo og I nesten alle mine år taleskrekk, eller sedskrekk. Det har vært totalt sperre, og jeg har rasjonalisert det her. Hvis jeg står I en gruppe eller seks, eller fra en personer som hører på hva jeg sier, da stopper det.
Simen:Da tar jeg ikke si noe. Det ble helt sånn der, da flyter jeg til. Så da vet jeg at nå må jeg si ferdig hva jeg sier før jeg tar neste pust, for neste pust kommer til å være et problem. Men det ble jeg kvitt, for det var egentlig bare en rasjonalisering fra da jeg var liten, sannsynligvis, hvor et annet skummelt har skjedd, og så nå har jeg ikke lenger. Med bloggingen er det en litt annen greie.
Simen:Den sitter fortsatt I, altså jeg hoppet ut på egyorsken I bok før jeg hadde skrevet eneste blogggen I meg. Nå jobber jeg fortsatt med å komme meg inn I en flyt og en form som jeg kjenner at jeg er komfortabel med, men det er fortsatt en vei å gå. Den gjestene ikke ligger litt som talansen, men jeg jobber med å komme over den kneikaiken, og det er masse innposts-syndrom, forbundet med det. Jeg er jo redd for at jeg skal skape at Altså, jeg har jo litt gjerne kombinasjonen av at jeg har vært så aktive I miljøet. Har vært litt out der, jeg har starta et firma, jeg har podcaster.
Simen:Jeg tenker gjerne at folk har forventninger at det jeg skriver, så jeg har aldri delt noen plasser at jeg har skrevet noe. Det er likevel ikke der. Jeg har URLen I LinkedIn-profilen, så har folk gått an å se, det er ikke så mange besøkende, og det er kjempe greit. Da kan jeg heller få bygd opp den tryggheten I meg selv rundt å skrive bloggen meg.
Simen:Ja, for det er noe veldig fint I det der å bygge opp den tryggheten I SHA som Dirra, at det å skrive for et lite publikum, det gjør det mindre skummelt.
Simen:Ja, det gjør det altså. Og det Akkurat det er litt fascinerende, for jeg har sånn som podcast null problem. Jeg har aldri, eller jo, den første episoden vi har laget med krisspikere, altså min første podcast holdt for å fra koken, selv om frekvensene er ganske lav. Da kjente jeg på det, og da var det jeg som klipte det, så jeg hadde mange forfenglighetslepp. Klipp det vekk.
Simen:Alt det der, klyper vekk, var sikkert femten utsyn I episode, var kanskje en hundrelipp, bare med sånn småting som jeg gjorde at jeg ble usikker, og det var klyper vekk han andre Martin sine og, men dette er ingen problem. Og jeg har skjønt at det er mange som har problem for dette, andre er det så mange som lytter på. Det har jeg flaffen I. Så det er ganske rart at jeg har det på podcast, og så på blogg, sitter det så lagt inne, så jeg håper at sluusen bør åpne, for jeg har jo sinnssykt mye om ting jeg vil skrive om.
Simen:Ja, for du skrev om det der. Personlig har holdt noen skrivegreie gående ganske lenge, som bare kom ut av at jeg kjente det. Jeg måtte noen mestringsfølelse. Jeg måtte bare kjenne at jeg kunne publisere noe, jeg kunne si meg ferdig med noe. Så jeg startet med dette I desember for noe år tilbake, så var jeg ok, men klarer jeg å skrive og publisere en artikkel hver dag frem til jul, og så bare definere det dramaet eller eksperimentet for min egen del.
Simen:Etter at jeg da kommer hjem og det, bare kjenner meg følelse at dette klarer jeg jo, selv om det ikke nødvendigvis er alltid like rasjonerer eller like sterkt. Men det er noe utrolig typ med det å skrive som en forlengelse av bare det å tenke. At du tar deg tiden til sånn nå skal jeg sette deg ned og tenke. Jeg synes det er utrolig tilfredsstillende. Du hadde nevnt at du hadde en hundre og åttiåtte ideer som du ville skrive rundt.
Simen:Hva er det du holder tilbake der? Du hadde en liten periode hvor du gknalt på og pushet ut 15-tjue, tretti artikler eller på ganske kort tid.
Simen:Det kan være litt inspirert av deg, for jeg leste jo det I et av nyhetsbrevvdiene, at du hadde gjort det, eller om du opprettet ikke husker du hadde skrevet det, så tenkte jeg at det skal jeg gjøre. Det er akkurat det der med å gjøre ting for eksempel en hundre dager bra, har en merkelig motiverende effekt på meg. Jeg gjør det med springing, jeg gjør det med alskens ting. Så tenkte jeg, ja, nå må vi bruke den på blogging og. Ett innlegg hver dag.
Simen:Så gikk det egentlig greit, og så var det et helt oppriktig glipp midt I der. Det var en dag. Jeg skrev. Filen, hvordan kunne jeg glemme det? Det var jo dumt.
Simen:Og så har samboeren med et fint uttrykk. Du må se at jeg ble helt demotivert av det. Det er bare som et knust glass på kjøkkenet. Du koster det opp, og så fortsetter du. Du trenger ikke å stoppe helt fordi at du feiler, så du fortsatte deg litt, og så gikk det fil eller fem dager, og så skjedde det igjen.
Simen:Det var helt oppriktig, det var ikke sånn at jeg bestemte meg for at, okei, okei skjer I året I dag, nei, jeg fikk ikke tid I dag, for det er aldri et alternativ for meg. Det var helt oppriktig. Som dagen etterpå satt jeg skrevet inn meg, og så skulle jeg gå inn på sånn, men det er litt, hvor inn jeg fra I går? For det er og en egenskap eller en dårlig gjeng for meg. Jeg er veldig dårlig husket tilbake I tid.
Simen:Så jeg klarte ikke å huske at jeg ikke hadde skrevet. Jeg er helt sikker på at jeg hadde skrevet. Når du ser det to ganger på en uke, så gikk lufta ut av ballongen, da nytter seg knusklass I analogologien, så da stått jeg. Og det kostet meg jo litt den perioden jeg holdt på, for de gjør jo litt vondt når du gjør noe som ikke er komfortabelt. Men akkurat nå, kanskje litt på grunn av at du inviterte meg på podcast, så fikk jeg en ny vind.
Simen:Du har jo en veldig fin fint format, hvor du reflekterer, du skriver ut, nesten liksom sånn samtale med deg som jeg synes er kjempefint. Jeg har prøvd på det, men jeg har en sånn der I ryggraden nærmest en sånn ting skal være effektivt, ting skal være spisse smått. Det får nesten være sånn Z-gode eller hvordan du har litt navnens type spissehet. Men jeg vil ikke gå I den der år jeg tror jeg har svar på alt, eller den snus fornuft. Så jeg må finne den fine balansen, så dukker det noen tema opp I håp.
Simen:Og det er jo det små litter. Jeg har homo gjort det potensielle temaer, men det er de som dukker opp her og nå I øyeblikket, at åh, det må jeg skrive noe om. Så skriver jeg noe, og så føler jeg at kanskje jeg er inne på noe nå. For det er litt lenger an sett, guinen, men det er basert rett på sag, og det presenterer et konsept som jeg har tenkt litt på.
Simen:Jeg håper at
Simen:det kommer en hundre til I løpet av de neste en hundre dagene.
Simen:Absolutt. Jeg setter veldig pris på at om skriver dine kan være til noen form for inspirasjon, så er det kjempestas. Så det å høre at du har fått litt ny vind, det er jeg gleder deg å følge meg på. Det handler kanskje om å finne sin egen skrivesstemme. For min del, så har jeg jobbet mye med det at jeg har utrolig lavt terskel for å skrive masse, men hvis jeg skal skrive kort, det tar meg så utrolig lang tid.
Simen:Jeg merker at jeg ser veldig opp til folk som klarer å skrive kort og konsist egentlig, som dere gjør egentlig. Nettopp, men for min
Simen:del så
Simen:har jeg bare gitt det at jeg må gi mer faen I hvem som skal lese det her, fordi det skal holde deg gående noe jeg vil, så er det det her det blir til. Og om det da med jeg ser at den der jeg kan ofte se I IOP hvor jeg skriver, så kan jeg si at readinging time er liksom femten minutter som er en hårreisende mengde for en artikkel, føler jeg. Men for at det faktisk skal skje, så lærte man at det kan ikke noe å si. Jeg må være blåser I det.
Simen:Jeg støtter deg en hundre prosent. Det er så riktig innstilling. Det handler kanskje litt om at du skriver, altså litt sånn opplagt, du skriver for at noen andre skal lese det, men du skriver sjef for at dette skal være noe som er for alle. Du skriver gjerne først og fremst for deg selv, og når du er antakelig antagelig. Det er jo en av de fantastiske tingene med å skrive, at du sorterer tankene, du får formulert ting som du, for ting som er I hodet er ofte veldig fragmentert og ustrukturertt, og skriver det gjør at du får en struktur på det.
Simen:Når du da tar det standpunktet som jeg digger, at det forblir som det ble. Dette er sånn jeg skriver, altså dette er sånn jeg strukturererert tankene mine I tekst. Og hvis det ikke passer for noen, så vanner vi. Det er ikke det som er poenget. Jeg skal ikke nå breies mulig ut.
Simen:Den synger jeg litt, for jeg har ikke et behov for å nå breieast mulig ut, men jeg ønsker at folk skal synes at det jeg skriver er bra. At jeg tar opp et tema som treffer et eller annet I noen, og jeg tror potensielt en del av suksessen framover at jeg kan gi litt mer faren I akkurat det. Dette er ting som jeg tenker mye på, og det er fint det. Det er en fine ting å tenke mye på.
Simen:Absolutt. Det er ofte flere tingene her som jeg gjerne skal hoppe på. Okei, jeg kaster to ting mot deg, og så kan du se litt hvilken vei du vil ta det. For jeg ser for meg at de kan fort havne inn på hverandre. Så det ene er hva som har gjort det lettere for deg I perioder hvor det har gått litt mer som spurt.
Simen:Jeg ser for deg kanskje kan komme litt inn på det du snakker med om det er en hundre ting på en hundre dager enn natten. Andre tingen er det med blogging sin plass I dagens sosiale mediemiljø, hvor det føles ut som at blogging er en sånn motvekt hvor det går sakte, mens alt annet skal gå fort.
Simen:Jeg elsker jo det andre temaet, og du må bare minne meg på det temaet, for det er tydelig meg å gå meg ned I det ene, og så glemme jeg det andre. Det første, det som har gjort at det har gått smooth nå det er egentlig, er jeg bare kjent på den følelsen på de to siste innlegg som vi la ut samme dagen, faktisk. Det er ikke sånn jeg er stolt av det I seg selv. Det er bare at følelsen jeg hadde både når jeg skrev de og når jeg er ferdige, var en god følelse. Det For en ting jeg har skrevet noe som heter drittlinjen, som et ganske kult konsept.
Simen:Kort fortalt, skal jeg fortelle kort, kort, eller så videre. Dytteritt handler om ting som legger ut internett, faktisk. Det handler om LinkedIn innlegg, det handler om bloggposten, det handler om den videoen, markedsavdelinger av bestemte seg for å lage, det er musikkvideoen. Det handler gjerne om den appen som sjefen flent har lyst til å lage. Alt dette havner om skala.
Simen:På den skalaen er det I drittlinjer. En annen plass. Den drittlinjer er da subjektive. Målgrupper eller individene stemmer hvor den rettlinjen er. Innholdet må være rett over drittlinjen.
Simen:Det trengs for å være perfekt, det trengs for å være tid og tid, det må bare være rett over drittlinjen. Hvis det er under drittlinjen, og dette er det viktig. Er det unna drittlinjen, trenger bare rett under, så trekker det ned omdømmet ditt. Er det rett over, trekker det selvsagt omdømme. Poenget er at ting du legger ut trenger ikke være perfekt.
Simen:Du trenger bare å over dritt inn. Det er liksom grei
Simen:også. Det har vært et innlegg
Simen:som jeg har prøvd å skrive flere ganger, og jeg har laget illustrasjoner, og jeg har utbrodert masse rundt forskjellige ting, og sånt om og menn og vis og bare. Og synes jeg at jeg må jo bare skrive dette sånn som jeg ville fortalt det, altså sånn som jeg fortalte det til deg nå. I den detalj da de skriver det, så skrev vi det I den samme, men det er ingen illustrasjon og ingenting. Jeg bare forklarte drittlinjer, så så jeg forklarte det for deg. Og etterpå skjønte deg: Ja, det var ganske dekkendeende.
Simen:Jeg tror folk kommer til å skjønne drittlinje konseptet med den enkle måten å skrive det på. Det var det som løsnet litt hos meg. Og så har jeg og en annen artikkel som og følte løsnet, det var: Dette er en idiot, jeg er en idiot, som handler om at folk er idiot når de er I situasjoner hvor de ikke er kompetente. Du kan kanskje se på brukerne din så mange, jeg ble idiot, eller du kan det, men du er jo en idiot når du gjør ting som du ikke kan. Vi har alle idiot, vi har jo bare vært med å holde på med.
Simen:Så det var det som skapte den flyten, men over til det andre temaet som du nevnte, jeg husker det. Blogging. Og der vil jeg en litt sånn soout til Jacxon. Ja, Jacxon. Hun hadde et lyninnlegg på I to tusen og nitten eller to tusen og tjueen, hvor hele poenget var eget ditt eget innhold.
Simen:Og den satte I gang noen tanker hos meg, for når du legger ut på LinkedIn eller Instagram, TikTok eller Facebook, så er du I algoritmenes nåde. Du er I de selskapenes nåde hva som skjer med innholdet ditt, hvem som ser innholdet ditt, og det er de som eier innholdet ditt, siden og sist. Så eier innholdet selv, det kan være I form av en blogg, det kan være I form av et nyhetsbrev. Hva er den måtte være? Det konseptet der kombinert med å savne den gamle weben, Jeg savnet det vi lagde våre egne private nettsider.
Simen:Jeg savnet å lese på bloggerne til folk, at det var der jeg oppdaget det nye, at det var en del av en algoritme og et eller annet sosialt medie. Og så er det og den kallingen, eller den presentasjonen av innholdet, påvirker jo opplevelsen av innholdet. Du får liksom en helt annen opplevelse av det, og det liker jeg. Jeg liker det veldig godt, og jeg skulle virkelig ønske at det var flere, spesielt I Norge, som omfavner det å blog, omfavner det å presentere sitt eget innhold, ta eierskap til sitt eget innhold. Du kan jo krysse publisere det hvor enn du vil, men at det er på bloggen ligger.
Simen:Absolutt. Jeg er helt enig. Jeg husker ikke helt, da er sånn akronym, et eller annet, det ble egentlig husker, men det slutter å få med Synitate elsswer, at det, ja, det er en orner, eller I ditt eget innhold og så på det publiseres andre steder. Da kan man alltids komme tilbake til ditt eget arkiv. Jeg merker selv at det er noe utrolig typ og antagelig ganske arant, men det er så sin sak.
Simen:Men den følelsen av å snakke med noen, og så bare vit at det vi snakker om nå, det har jeg skrevet ganske lang artikkel om, den tror jeg er veldig relevant for det er å lese nå. Her har du den.
Simen:Ja, det er en gang jeg.
Simen:Kjempbok følelse.
Simen:Ja, den er bra. Du må da skrive en del da.
Simen:Det har blitt en del. De siste åra har det blitt en god del.
Simen:Vi blir litt forbaus med denne podcasten her. Jeg er veldig nysgjerrig på deg, jeg vil stille masse spørsmål til deg. Kanskje hvis du I en annen episode kan flippe rollene. Hvor Jeg eller noen kan stille deg spørsmål istedenfor at du stiller gjesten spørsmål.
Simen:Veldig gjerne, absolutt. Det er ikke veldig gøy. Jeg tenker at der er jo et eksperiment på sett og vis, så det å bare finne formen på det, men ikke er en del av greia. Så det er et par ting som jeg tenkte jeg skulle komme tilbake til helt på slutten, som er litt mer sånn: Jeg ser for meg, kan være fint å som en fast, ikke en spalte, men at det er to ting som kan gå gjennom uansett hva som er tema. Men jeg lar deg egentlig fengende bare ligge litt igjen.
Simen:Du nevnte det med det å eies seg egentlig I det hjørnet inn til dette, og at du publiserer på det egen side, sånn at du kan legge litt innsats I hvordan du viser fram, eller eventuelt lite innsats for å få det ut der. Så jeg synes det er vel så
Simen:viktig. For
Simen:din del, den arbeidsflyten din egentlig. Jeg synes det er veldig spennende å lese om andres arbeidsflytene for å forstå det bedre. Personlig så får jeg perfeksjonert den flyten min mellom abstinen som skriver appen den bruker, over til nettsiden som jeg på det publiserer gjennom Gittea byage. Men for dine del, hvor skriver du, hvordan dytter du deg videre og offentliggjør det til? Restavfallet?
Simen:Jeg aksepterer veldig denne jeg, men jeg skulle ønske av og til at jeg var en sånn som hadde en notatbok, som jeg skrev tankemininer I, gjerne gripbler noen fine tegninger, men jeg glemmer alltid å legge notaterboka. Jeg kanskje har den med. Jeg er så bare si mitt eget håret at det funkerbare. Jeg har prøvd med deg markebord, det funker heller ikke for den lag og fra meg her og der. Jeg har prøvd geting thingss død-metodikken for å få ting gjort.
Simen:Jeg har prøvd så mye, og det er sattelas-kassa jeg prøvd. Jeg har masse greie. Det fungerer ikke for meg. Jeg kan ikke den type strukturer, og jeg er mer en sånn kaldos-type person. Det bare skjer mye.
Simen:Jeg bruker et verktøy som heter NotePlan, som er veldig likt oppsideyen. Det er makanfil, og det lages på iCloud, altså på Cloud Kit som det stengte har tett, så det er tilgang til filene mine fra hvor som helst. Og så har jeg laget et lite mappestruktur-arkiv, der det ene er all. IN-inspirasjon, som da er blogginnlegg og ting som jeg vurderer å gjøre der. Og så har jeg en fil som er twoilister mi.
Simen:Det er ikke masse fil brutt opp, det er bare en fil hvor jeg legger nye ting på toppen. Jeg prioriterer ingenting, gjør ingen IT-arbeid. Jeg bare får det inn på toppen. Og så går jeg inn der og ser sånn inn I mutteren. Hva skal jeg jobbe med nå?
Simen:Så skal jeg bare bla meg ned og øve. Det er det jeg burde gjøre nå. Det er ihvertfall notat- og To-do-strukturen min. Men for å gå teknisk inn på nettsiden og bloggskrivings, så er det en 10-10, hvis du kjenner til det. Det er veldig, veldig kule CMS-greier.
Simen:Jeg er veldig, veldig fan av å gjøre ting I Hot CCS. Ikke kasser på noe Jav skru må. Jav skru er fantastisk sted, til som bruk. Holder veldig fint rent, så elevene tid genererer helt flate fine HTMLfiler og ei CCS-fil. Så det går jo lyd kjapt, og det vil jo funke både femti år fram I tid.
Simen:Kanskje ikke femti, det var litt lenge. Det er mange år tilbake I tid. Som er helt til konge. Jeg har gjerne inspirasjonen I Noteplan, men så går jeg bare rett inn I maktdown-filer I Vischer Coode, og så skriver jeg den ut der. Så ser jeg på den lokalt først, for da må jeg få opplevelsen av hvordan det er å lese.
Simen:Igjen dette her med rammer rundt og når du publiserer noe, så leser du det med et litt annet blikk. Og nesten alltid så er det sånn, åh, jeg må fikse. Selv om du har lest den I tekstvinner mange ganger når du får den ut, Så går den ut, og så er jeg gjerne utenom en pass, sitter I sofaen eller sitte broer, eller noe som går inn, og så leser jeg artikkelen en gang til, så er den skriver feil som jeg ikke har plukket opp tidligere, og så går jeg inn og oppdaterer den, og alt ligger I gitt, så det er en sånn gittbasert publiser. Det er en webhoc eller noe som heter Fordch, som jeg etter laravvel, som bare hver gang jeg pusher en komit til Git, så bygger han på nettsiden. Det er flyten på det.
Simen:Det er deilig detaljnivå, Det er pris på.
Simen:Du spør om lytterne, så setter du pris på det da.
Simen:Det har ingen ting å si.
Simen:Sett innstilling, vet innstillingen.
Simen:Jeg tenker at så lenge på det er tilstede der, så får folk bare oppe fram I tider hvis man ikke gir dem.
Simen:Ja, ja, enig.
Simen:Ja, for det er noe med å finne en sånn flyt som passer for seg. Det merket er en del av moro egentlig. Og kanskje en del av det som gjør blogging litt artig, sammenlignet med å tilpasse til strukturen som Instagram og TikTok, og hva var inne på det gir deg. Du kan jo passe inn I de rammene der sånn, men det med å prøve å finne sånn, og hvem, hvis jeg skulle gjort det her gjentatte ganger, fordi jeg koser meg med det, hvordan hadde det da sett ut hvis det var enkelt? Og det er så gøy å prøve meg å finne ut, ok, men Ser sånn da, det hadde vært NAIS, og så hopper man dere om.
Simen:Jeg tipper at folk flest som har en hjemmeside har nesten, andre hvert år eller noe, så er det bare at man skal lage det på nytt igjen. Man skal teste noe nytt. Jeg vet ikke hjelp med deg, men det er I alle fall tilfelle for min at det å skulle knote rundt er en del av skjermen der egentlig.
Simen:Det er helt fantastisk. Det er kanskje noe av det kjekkesteste jeg vet, og det er ganske heftig påstand. Og jeg har reflektert litt over hvorfor, og det var sånn at jeg slektte sammen, nytter seg inn til bloggen min og min. Jeg
Simen:så det.
Simen:Og det var så kjekt. Jeg sitter først, hvis jeg fikk med å utforske litt sånn konsept. Hva kan jeg gjøre nå? Bare den frie, det er ingen andre jeg må svare for at jeg kan gi blaffen I alt. Jeg skal bare gjøre noe som jeg synes er kjekt og kult.
Simen:Det er kanskje dessverre, men det er og naturlig ganske sjelden at jeg får muligheten til å gå inn I sonen. For jeg produserer veldig lite for tiden, på grunn av min rolle og det jeg gjør. Men da er jeg kjent på å gå inn I sonen. Teamene flyr, og jeg bare stoos meg, og så får jeg det samme igjen med å implementere det. For om vi skulle finne ut hvordan skulle løses dette her I automL og CCS det på en god måte.
Simen:For min del ender det designet seg når jeg begynner å leke med det I HotML og CSS, og jeg finner på nye ting jeg kan gjøre. Det er bare helt fantastisk. Nå spurte du hvor lenge det designet kommer til å bevare, for jeg har jo veldig lyst til å gjøre det igjen.
Simen:Absolutt. Sånn sett blir hjemmesiden alltid en meg en snapchat av bare hvordan man vil at ting skal være der, og så kommer det til hjemmesiden.
Simen:Og litt fra et branding produktet, standpunkt, så er det kanskje ikke så lurt, hvis du skaper ikke deg opp et navn og folk skal kjenne deg igjen og sånt, men som har vært inne på før. Det er jo faen I det. Det synes jeg er viktig.
Simen:Nei, jeg tror det er et bra tema egentlig, det å gi litt mer faen.
Simen:Det
Simen:er definitivt en ting som jeg går tilbake til igjen og igjen og igjen.
Simen:Ja, helt enig. Å gi faen er noe, jeg tror de aller fleste kunne gått av å gjøre mer. Absolutt. Det er litt sånn når jeg snakker med konsulentene mine, og de går litt sånn: Hvordan kan jeg lyse, hvordan kan jeg vise dette? Og jeg merker at jeg går inn på det.
Simen:Så sier jeg, men du, dette er ikke så jævlig viktig.
Simen:I
Simen:det store og hele, I livet. Det er ikke så viktig. Ikke la det gå sånn inn på deg. Slapp litt sånn, slapp litt av med det hele. Det går fint.
Simen:Så det å gi foran er veldig godt livsodd.
Simen:Absolutt. Helt enig. Nå tenkte vi, kan begynne å gå mot en liten slutt her? Så det er to spørsmål som jeg vil slenge ut. En sikker grunn til at vi går mot en slutt er bare at jeg tror vi må større det inn litt, og så kan vi heller plukke opp tråden igjen mer senere, for jeg tror vi ikke klarer det mange ting vi, mange digisjoner som vi kunne gått.
Simen:Absolutt,
Simen:absolutt.
Simen:Men det her, jeg synes du var veldig sporty som kastet deg med på dette her utenom å vite så alt for mye, egentlig veldig lite. Så det jeg lurte på var om er det noe som du hadde håpet på at jeg skulle spørre deg om Nei,
Simen:det er ikke det, altså. Det vi har snakket om er jo mye det jeg forventer at vi skulle snakke om, men jeg sitter inne I mitt spørsmål som jeg håper du skulle stille meg.
Simen:Og det er det?
Simen:Ja, absolutt. Det er ingenting jeg har lyst å eksponere, ta verden. Jeg er veldig sånn I New tjue person. Samtale er kjempekjekt, Bastian ikke om de tingene som dukker opp. Og så er fint hvis noen har en struktur på det kanskje.
Simen:Definitivt. Og jeg har en slags struktur på det her, så jeg føler at vi kommer som mål her på en god måte. Men jeg synes det er viktig å legge opp til at den muligheten er der, sånn at I tilfelle er noe som vi burde hørt innom, så kunne jeg som backkvarka. Men sist, men ikke hvis du det, for jeg kan peke igjen en slags vei videre, fordi basert på den samtalen som vi har hatt nå, da, er det noen andre folk som du kan komme på, som du synes jeg burde snakke med?
Simen:Ja, det går spørsmål, men det er spørsmål I både fort og I forkant kanskje. Det gjelder for meg spesielt, for Hvis du tenker dårlig med navn, ikke så dårlig med navn, sånn som folk sier, at or ikke er så dårlig med navn, for jeg tenker rusker navn til folk som jeg møter. Jeg tenker Tone Nordber I Uks Norge, hun gjør jo veldig mye og har veldig mye tanker om det å gjøre ting. Så tenker jeg på Fredrik Matheson I UX-miljøet. Han er en engasjert fyr.
Simen:Han som driver I EXA sammen med en haug med andre folk.
Simen:Stemmer det. Og så har jeg lyst til å lyst til å si noen som kanskje ikke er så opplagt. Og det er typisk meg. Jeg har lyst til å se ting og gjøre ting som er utenfor det du forventer litt annerledes, litt sånn skysent pun-greiene. Det var et dust forslag jeg kom på nå, men jeg tenkte på Nikolaii-penget og Petter Stordalen og de sånne store folka.
Simen:For det hadde det vært veldig kjekt å høre om detaljene I hvordan de jobber, hvordan de tenker, hvordan de strukturerererer dagen, hvordan de forholder seg til innhold og det å eie seg eget innhold, og kanskje som dette og kanskje handle litt om personrorann på godt engelsk.
Simen:Ja, for det er jeg lurt på en forlengelse av det spørsmålet egentlig, hva bør du prate med dem om? Så det å høre med alle hvordan Nichol Tangen styrer dagen sin, eller hvordan han ser på det med å eie sitt eget innhold, ikke vær spennende?
Simen:Det er papan Nikolai Nicola I Timen. Jeg vil ikke så mye om han. Jeg tror ikke jeg har holdt på podcasten hans en gang. Jeg bare får noen små videosnutter inn I midler. Men jeg var på kunstside, for eksempel, som er hans private kunstsamling eller leater.
Simen:Ikke satt meg inn I den faktisk strukturen rundt det. Men han er jo søkkrike, og han er I den posisjonen han er, og han deler ting. Jeg hadde hatt lyst til å ta en prat med henne om: Ja, men hvordan har du noen Datbok? Hvordan er de tingene du kommer på? Geir, det har du om ting du vil gjøre.
Simen:Det hadde vært sujekt I stedet for å snakke om jobben hans, eller snakke om pengene, eller dra det ned til noe helt ned I, ikke nødvendigvis rød, bare på et veldig menneskelig, kognitivt psykologisk nivå. Det er bra kult.
Simen:Absolutt. Jeg er helt enig. Jeg er veldig spent på å se ut hvor det her tar veien. Som deg, det er digresjon som jeg setter pris på. Så det er aldri noe fasit på spørsmålene jeg stiller, men det er bare så spennende å se hvordan vi kommer dit vi kommer.
Simen:Så veldig greit.
Simen:Jeg tror det er en nydelig måte å runde av på, her. Perfekt! Plukke av tråden for en runde to senere.
Simen:Ja ja, jeg er veldig klar for å både være gjest, men og kanskje være gjestevert.
Simen:Gjerne, føler jeg veldig gjerne på den. Absolutt.
Lytt på Simen Spør ved å bruke en av mange populære podcastapper eller -kataloger.